Norske militære og sivile kammerladningsgeværer

En av tingene som det fremdeles var knyttet noe uklarhet til da Norske militære og sivile kammerladningsgeværer gikk i trykken, var historien til Det frivillige skyttervesens Lundsgeværer. Som mange kjenner til finnes det mange lange Lundsgeværer som er kappet bak bajonettfestet og kamret i 11,9 mm Lund. Disse geværene er beskrevet i kapittel 53 i boken.

Det var klart at disse geværene ble forandret av det frivillige skyttervesen mellom 1897 og 1901, men det var ikke kjent hvem som utførte forandringene. Nå har det dukket opp informasjon som viser at den ukjente børsemakeren var identisk med Hans Christian Olsen-Maseng fra Askim.

Landsskytterstyret beskrev at geværene Olsen-Maseng leverte: «er omdannet til centralantændelse, patronrummet er blit opboret, løbet optrukket og afkortet til og med bajonetklakken, sigterne er omdannet og geværerne indskudt på 200 mtr.»

Legg merke til at løpet ble trukket opp. Dette kan ha værtfor å unngå pipesprengninger, slik man hadde erfart med Hærens Lundsgeværer med brukt av 4-linjers kobberhylseammunisjon (se kapittel 30 i Norske militære og sivile kammerladningsgeværer). Men i Norsk Skyttertidende kom det i juli 1896 også en annen sannsynlig forklaring. Dette var altså før Lundsgeværene ble overlatt til Det frivillige skyttervesen. Skyttertidende skriver:

«Men nu er endel af de gamle Lunds-rifler, der har været med i flere aars eksersits, noksaa slidte.

Hvad om staten, samtidig som den ved sine værksteder skal forandre dem fra randstempel- til centralantændelse, ogsaa lod dem udbore for et fælleskaliber, der er lige med disse geværers nuværende maksimalkaliber? F. eks. fra 12.17 til 12.20 mm.

Dermed vilde man opnaa, at samtlige disse geværer vilde bli ligesaa sikkertskydende med en for dem anordnet ny fællespatron, som de nogengang har været – og velsaa det.»

At «patronrummet er blit opboret» viser at kammeret ble oppboret til en større hylse. Benevnelsen 11,9 mm Lund viser til at geværene ble boret opp fra 11,77 mm til 11,9 mm.

For DFS var det viktig at arbeidet ble gjort «godt og billig». Hylsene ble bestilt i Tyskland, men ble noe forsinket. Det førte til at geværene kom senere enn ønskelig ut til skytterne, for det fulgte med 25 hylser og 50 kuler med hvert gevær.

DFS regnskaper fra 1897 viser at det skal finnes en patrontegning, som kostet hele 21 kroner og 50 øre. Det ble også brukt 10 kroner for én forandring ved Hovedarsenalet på Akershus festning. På Hovedarsenalet var det fremdeles Jacob Gabriel Lund som var rustmester i 1897. Kanskje var det han som konstruerte den svakt flaskeformede hylsen, og at det var derfor den senere ble kalt «11,9 mm Lund» eller bare «Lunds hylse»?

I 1897 mente Olsen-Maseng at kruttladningen burde være 3,8 gram eller 58,5 grains og ikke over 4 gram (61,5 grains) med Nitedals FN-krutt. I 1904 var det noen skytterlag som klaget til DFS' skytterstyre om dårlig presisjon i Lundsgeværene. DFS presiserte at man måtte være nøyaktig under lading av patronene og at kulene måtte talges. Det var også viktig å holde løpet rent under skyting. Da skulle «Lundserne» gå godt. Baksiktene var endret, slik at det faste siktet var skutt inn på 100 meter. Oppslagssiktet hadde spor for 200, 300 og 400 meter.

Olsen-Maseng anbefalte ikke å pusse løpet med den medfølgende jernpussestokken. En pussesnor burde heller brukes, og løpet skulle ikke pusses fra munningen, men fra kammerenden. Ved skyting burde klikningsstoppere benyttes. Årsaken var at slagfjæren var hard og til dels vanskelig å spenne. Det var derfor lett å glippe den før den var i helspenn. Dersom skytteren glapp hanen kunne skuddet går av. Ved bruk av klikningsstopper ville hanen treffe denne i stedet.

Når det gjelder antallet Lundsgeværer som ble forandret av Olsen-Maseng og solgt til skyttere i DFS, så er tallene noe avvikende. I 1903 hevdet Landsskytterstyret at de hadde solgt 4700 geværer og at ytterligere 1400 geværer var innkjøpt, til sammen 6100 geværer. Dette er altså rundt halvparten av alle Hærens Lundsgeværer. I boken er det oppgitt et mindre antall, men en del av geværene som ble solgt på det åpne marked kan ha blitt kjøpt opp av DFS.

Hvem var børsemaker Olsen-Maseng?

Hans Christian Olsen-Maseng ble født i Askim den 22. oktober 1857. Han hadde 2 ½ års praksis ved anerkjente våpenfabrikker i Liège i Belgia og Suhl i Preussen. I 1884 startet han som 27-åring et børsemakerverksted på Maseng i Askim. Rundt 1890 flyttet han til gården Bilidt (Bilet) ved Askim Torg. Noen ganger reklamerer han med at forretningen hans lå ved Askim jernbanestasjon. Han markedsførte seg med «Udelukkende norsk arbejde» – kanskje et stikk til konkurrenter som Hans Larsen og Lars Hansen Hagen som importerte deler og halvfabrikata fra Belgia.

I 1900 meldte han flytting til Kristiania og tok med seg forretningen til Pilestrædet 10 i hovedstaden. Olsen-Maseng er også kjent for sine gode lademaskiner for skyttere som ladet sin egen ammunisjon til Krag-Jørgensen-geværet. Da han ble eldre overlot han forretningen til sin sønn, og etter hvert gikk Olsen-Maseng gradvis over fra å selge våpen og børsemakertjenester til å selge rene sportsartikler.

H. C. Olsen-Maseng var selv aktiv skytter i DFS og skjøt for Askim skytterlag i Smaalenenes skyttersamlag. Han satt som formann i Asker skytterlag i 1891 og 1892. Etter flyttingen til Kristiania ble han medlem av Kristiania skytterlag, senere Oslo skytterlag. Der var han også medlem av styret i en rekke år. Olsen-Maseng var i sin tid en av Norges beste skyttere, og han representerte Norge i flere internasjonale skytekonkurranser.

Når Konstruksjonskommissionen for handvaaben – altså kommisjonen som foreslo hvilke våpen Hæren skulle bruke – behandlet våpenspørsmål som hadde betydning for Det frivillige skyttervesen, så ble det kalt inn en representant fra DFS. I denne perioden var det stort sett redaktør J. Enger og senere Ole Krag som var DFS' representant, men børsemaker Olsen-Maseng var varamann i hvert fall fra 1911 til 1928.

Hans Christian Olsen-Maseng døde den 23. oktober 1946, 89 år gammel. Han har i stor grad bidratt til Lundsgeværenes historie og fortjener å bli løftet frem i lyset.

Kilder

• Norsk Skyttertidende fra 1896 og utover
• Landsskytterstyrets årsberetninger fra 1896 og utover
• Nekrolog fra Øvre Smaalenene, fredag 25. oktober 1946