Norske militære og sivile kammerladningsgeværer

av Øyvind Flatnes
KJØP BOKEN HER!

Børsemaker Olsen-Maseng og Det frivillige skyttervesens Lundsgeværer

av Øyvind Flatnes, 21. mai 2021

Lundsgevær som er forandret av Olsen-Maseng til Det frivillige skyttervesen.

En av tingene som det fremdeles var knyttet noe uklarhet til da Norske militære og sivile kammerladningsgeværer gikk i trykken, var historien til Det frivillige skyttervesens Lundsgeværer. Som mange kjenner til finnes det mange lange Lundsgeværer som er kappet bak bajonettfestet og kamret i 11,9 mm Lund. Disse geværene er beskrevet i kapittel 53 i boken.

11,9 mm Lund og 4-linjers eller 12 mm kobberhylsepatron.Det var klart at disse geværene ble forandret av det frivillige skyttervesen mellom 1897 og 1901, men det var ikke kjent hvem som utførte forandringene. Nå har det dukket opp informasjon som viser at den ukjente børsemakeren var identisk med Hans Christian Olsen-Maseng fra Askim.

Landsskytterstyret beskrev at geværene Olsen-Maseng leverte: «er omdannet til centralantændelse, patronrummet er blit opboret, løbet optrukket og afkortet til og med bajonetklakken, sigterne er omdannet og geværerne indskudt på 200 mtr.»

Legg merke til at løpet ble trukket opp. Dette var trolig for å unngå pipesprengninger, slik man hadde erfart med Hærens Lundsgeværer med brukt av 4-linjers kobberhylseammunisjon (se kapittel 30 i Norske militære og sivile kammerladningsgeværer). At «patronrummet er blit opboret» viser at kammeret ble oppboret til 11,9 mm Lund. Benevnelsen 11,9 mm Lund viser trolig til at geværene ble boret opp fra 11,77 mm til 11,9 mm.

For DFS var det viktig at arbeidet ble gjort «godt og billig». Hylsene ble bestilt i Tyskland, men ble noe forsinket. Det førte til at geværene kom senere enn ønskelig ut til skytterne, for det fulgte med 25 hylser og 50 kuler med hvert gevær.

DFS regnskaper fra 1897 viser at det skal finnes en patrontegning, som kostet hele 21 kroner og 50 øre. Det ble også brukt 10 kroner for én forandring ved Hovedarsenalet på Akershus festning. På Hovedarsenalet var det fremdeles Jacob Gabriel Lund som var rustmester i 1897. Kanskje var det han som konstruerte den svakt flaskeformede hylsen, og at det var derfor den senere ble kalt «11,9 mm Lund» eller bare «Lunds hylse»?

Når det gjelder antallet Lundsgeværer som ble forandret av Olsen-Maseng og solgt til skyttere i DFS, så er tallene noe avvikende. I 1903 hevdet Landsskytterstyret at de hadde solgt 4700 geværer og at ytterligere 1400 geværer var innkjøpt, til sammen 6100 geværer. Dette er altså rundt halvparten av alle Hærens Lundsgeværer. I boken er det oppgitt et mindre antall, men en del av geværene som ble solgt på det åpne marked kan ha blitt kjøpt opp av DFS.

Hvem var børsemaker Olsen-Maseng?

Hans Christian Olsen-Maseng.Hans Christian Olsen-Maseng ble født i Askim den 22. oktober 1857. Han hadde 2 ½ års praksis ved anerkjente våpenfabrikker i Liège i Belgia og Suhl i Preussen. I 1884 startet han som 27-åring et børsemakerverksted på Maseng i Askim. Rundt 1890 flyttet han til gården Bilidt (Bilet) ved Askim Torg. Noen ganger reklamerer han med at forretningen hans lå ved Askim jernbanestasjon. Han markedsførte seg med «Udelukkende norsk arbejde» – kanskje et stikk til konkurrenter som Hans Larsen og Lars Hansen Hagen som importerte deler og halvfabrikata fra Belgia.

I 1900 meldte han flytting til Kristiania og tok med seg forretningen til Pilestrædet 10 i hovedstaden. Olsen-Maseng er også kjent for sine gode lademaskiner for skyttere som ladet sin egen ammunisjon til Krag-Jørgensen-geværet. Da han ble eldre overlot han forretningen til sin sønn, og etter hvert gikk Olsen-Maseng gradvis over fra å selge våpen og børsemakertjenester til å selge rene sportsartikler.

H. C. Olsen-Maseng var selv aktiv skytter i DFS og skjøt for Askim skytterlag i Smaalenenes skyttersamlag. Han satt som formann i Asker skytterlag i 1891 og 1892. Etter flyttingen til Kristiania ble han medlem av Kristiania skytterlag, senere Oslo skytterlag. Der var han også medlem av styret i en rekke år. Olsen-Maseng var i sin tid en av Norges beste skyttere, og han representerte Norge i flere internasjonale skytekonkurranser.

Når Konstruksjonskommissionen for handvaaben – altså kommisjonen som foreslo hvilke våpen Hæren skulle bruke – behandlet våpenspørsmål som hadde betydning for Det frivillige skyttervesen, så ble det kalt inn en representant fra DFS. I denne perioden var det stort sett redaktør J. Enger og senere Ole Krag som var DFS' representant, men børsemaker Olsen-Maseng var varamann i hvert fall fra 1911 til 1928.

Hans Christian Olsen-Maseng døde den 23. oktober 1946, 89 år gammel. Han har i stor grad bidratt til Lundsgeværenes historie og fortjener å bli løftet frem i lyset.

Kilder

  • Norsk Skyttertidende fra 1896 og utover
  • Landsskytterstyrets årsberetninger fra 1896 og utover
  • Nekrolog fra Øvre Smaalenene, fredag 25. oktober 1946


LANSERING

Forfatteren forteller om innholdet i boken, 19. april 2021


OM BOKEN

Kort presentasjon av innholdet, 19. april 2021

Norske militære og sivile kammerladningsgeværer beskriver utviklingen av kammerladningsgeværene som ble brukt av Hæren, Marinen, skytterlag og jegere. Samtlige modeller og mange av forsøksmodellene er beskrevet i detalj. Tilbehøret og ammunisjonen er viet egne kapitler. Boken er rikt illustrert med 900 fargebilder i høy kvalitet, historiske bilder og illustrasjoner.

Boken er basert på omfattende arkivstudier samt observasjoner av kammerladningsgeværer hos museer og i private våpensamlinger.

Formatet er 21 x 27 cm og boken er innbundet i stiv perm (hardcover). Boken koster 429 kroner og kan kjøpes her!

Innholdsoversikt

Norske militære og sivile kammerladningsgeværer består av ti deler med til sammen 53 kapitler fordelt på 440 sider (klikk på en deloverskrift under for å åpne kapitteloversikten):

  1. Kampen om Norge
  2. Starten på en norsk militær geværproduksjon
  1. Geværkommisjonen av 27. mai 1837
  2. Geværkommisjonens innledende skyteforsøk
  3. Geværkommisjonens forsøk med egne kammerladningsvåpen
  4. Geværkommisjonens innstilling i januar 1840
  5. Hvem var kammerladningsgeværets egentlige oppfinner?
  1. 18-lødig infanterigevær Modell 1842
  2. 18-lødig infanterigevær Modell 1846
  3. Kritikk og skepsis mot kammerladningsgeværet fra inn- og utland
  4. Forsøk med spisskuler (1847–1849)
  5. Blichs lås, klikningsstopper og avdelingsprøver (1846–1849)
  6. 18-lødig infanterigevær Modell 1849
  7. Den svenske marinens kammerladningsgevær Modell 1851
  8. Forsøk med nye spissprosjektiler og sikter (1852–1855)
  9. 18-lødig infanterigevær Modell 1855 og forandringsmodeller
  10. Forsøk med sabelbajonetter og nedkortede geværer
  11. Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller
  12. Forsøk med posisjons- og vollgeværer
  13. Kammerladningsgeværenes tilbehør
  14. Den 18-lødige papirammunisjonen
  15. Merking av de 18-lødige geværene
  16. Bruk og vedlikehold av kammerladningsgeværene
  1. Krigsskolegevær Modell 1848
  2. Krigsskolegevær Modell 1848/57
  1. Geværkommisjonen av 1856 og prøver med redusert kaliber
  2. 4-linjers kammerladningsgevær Modell 1860
  1. Den norsk-svenske geværkommisjonen av 1866 og 1867
  2. Forandring av kammerladningsgeværene til metallpatron
  3. 4-linjers Lundsgevær Modell 1867 og 1860/67
  4. Forandring av Hærens 18-lødige geværer til metallpatron
  1. Kavaleriet i Norge på 1800-tallet
  2. Forsøk med 18-lødige og 22-lødige karabiner i kavaleriet
  3. 4-linjers kammerladningskarabin for kavaleriet Modell 1857
  4. 4-linjers kammerladningskarabiner for artilleriet
  5. 4-linjers kavalerikarabin M/1865
  6. Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner
  1. Marinens bevæpning etter 1814
  2. Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer
  3. Marinens 4-linjers kammerladningsgeværer
  4. Bruk av Marinens kammerladningsgeværer på krigsskip og på land
  5. Forandring av Marinens M/1860 til Remington rolling block
  6. Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer
  7. Forandring av Marinens 4-linjers Modell 1860 til Landmarks system
  8. Marinegeværenes papir- og kobberhylseammunisjon
  9. Geværavskruingen i 1884 og skader på Landmarksgeværene
  1. Sivile kammerladningsgeværer fra 1844 til 1861
  2. 4-linjers skytterlagsgevær Modell 1860
  3. Skytterlagsgeværene på jakt og i konkurranse
  4. Skytterlagsgeværenes ammunisjon
  5. Skytterlagsgeværer for kobber- og messinghylseammunisjon
  1. Avhending av de 18-lødige kammerladningsgeværene til sivile
  2. Avhending av Lundsgeværene og Lundskarabinene til sivile
  • Sluttnoter
  • Arkivkilder
  • Litteratur

SUBSCRIBE

Join my mailing list to receive updates on the latest blog posts and other things.