MODELLER
Oversikt over norske kammerladermodeller
Hæren
Infanteriet
18-lødige geværer
-
Infanterigevær M/1842 (Kongsberg)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Modell 1842 var den første 18-lødige kammerladermodellen. Sammenlignet med andre modeller er hanens spennarm smalere og med en avrundet overflate, skjeftebåndene er tynnere, og kolbevinkelen er forskjellig. Pipen var blank, men de ble senere brunert. Marinens M/1845 er nokså lik Hærens M/1842, men marinegeværet er en del kortere.
Status i dag: Kun én M/1842 i original stand med blank pipe og stangsikte er kjent i dag. Resten ble forandret med nye sikter etter 1855 eller ble kortet ned etter 1859.
Merking: Som regel merket med Kongsbergs kronede K på oversiden av kammerhuset. Serienummer ble slått inn på venstre sideskinne, men under omgjøringer kan serienummer ha blitt stemplet andre steder også.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 8: «18-lødig infanterigevær Modell 1842» s. 76–89.
-
Infanterigevær M/1842 (Liége)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Belgisk merking. Sammenlignet med andre modeller er hanens spennarm smalere og med en avrundet overflate, skjeftebåndene er tynnere, og kolbevinkelen er forskjellig. Pipen er blank. Marinens M/1845 er nokså lik Hærens M/1842, men marinegeværet er en del kortere.
Status i dag: Ingen av de belgiske er bevart i original stand. Alle de 100 produserte ble trolig senere forandret med nye sikter etter 1855 eller ble kortet ned etter 1859.
Merking: Skilles fra Kongsbergs M/1842 ved stempelet som er slått inn foran på låsblikket: to bokstaver (JP) over to tall inni en sirkel. Tallet angir produksjonsåret, for eksempel tilsvarer «43» året 1843.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 8: «18-lødig infanterigevær Modell 1842» s. 76–89.
-
Infanterigevær M/1846 (Kongsberg)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Eneste infanterimodell med flat spennarm på hanen med 8 mm hammerbane (anslagsflate). Kolbevinkelen er unik for M/1846 og krigsskolegeværene.
Status i dag: Et M/1846 i original stand med stangsikte er i dag svært sjeldent. De fleste ble forandret med spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned etter 1859.
Merking: Kronet K på oversiden av kammerhuset, på låsblikket foran reimbøylen og på venstre side av skjeftet. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 9: «18-lødig infanterigevær Modell 1846» s. 90–99.
-
Infanterigevær M/1846 (Liége)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Eneste infanterimodell med flat spennarm på hanen med 8 mm hammerbane (anslagsflate). Kolbevinkelen er unik for M/1846 og krigsskolegeværene. Belgisk merking.
Status i dag: Et M/1846 i original stand med stangsikte er i dag svært sjeldent. Ingen av de Liége-produserte kjennes i original stand. Alle ble trolig forandret med spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned etter 1859.
Merking: Serienummer og kontrollmerker på større deler. Et belgisk Modell 1846 gjenkjennes enklest ved årstallsmerkingen som er slått inn foran låsblikket (JP over 46 eller JP over 47). Et sikkert kjennetegn er årstallet «46» eller «47». Tallet «46» tilsvarer produksjonsåret 1846, mens «47» tilsvarer 1847. Belgiske M/1846 har ikke annen årstallsmerking. Foran på bunnplaten like før overgangen til pipen finnes merket «G:DECORTIS». Det norske riksvåpenet er slått inn på kolbens høyre side, men merket er ofte slitt og vanskelig å se. Over riksvåpenet står bokstaven «S» og under bokstaven «P». Innskriften «A. Francotte a Liège» danner sammen med de to bokstavene en ring rundt riksvåpenet.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 9: «18-lødig infanterigevær Modell 1846» s. 90–99.
-
Infanterigevær M/1846 (Herzberg)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Eneste infanterimodell med flat spennarm på hanen med 8 mm hammerbane (anslagsflate). Kolbevinkelen er unik for M/1846 og krigsskolegeværene. Tysk merking.
Status i dag: Et M/1846 i original stand med stangsikte er i dag svært sjeldent. Ingen av de tyske M/1846 kjennes i original stand. Alle ble trolig forandret med spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned etter 1859.
Merking: Damaskpiper og skjefte i valnøtt, ikke bjørk som var vanlig på de norske. Serienummer fra 1 til 1500 på venstre sideskinne og på større deler, men enkelte deler har kun de to siste sifrene i serienummeret. Låsblikket har en «R» foran reimbøylen. En del geværer er merket med «R» over «C. H.» foran på kammerhuset, før overgangen til pipen. Noen har kun en «C», mens andre er fullstendig uten merking. Pipens underside har årstall og «R2» like før overgangen til kammeret og skjult under skjeftet. Det norske riksvåpenet er slått inn på kolbens høyre side, men merket er på de fleste geværer lite synlig.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 9: «18-lødig infanterigevær Modell 1846» s. 90–99.
-
Infanterigevær M/1849 (Kongsberg)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Klaffsikte og en kronet K øverst på kammerhuset foran kammerstykket og på større deler er et sikkert kjennetegn.
Status i dag: Svært sjelden i original stand med klaffsikte. De aller fleste ble forandret til spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned og påsatt nytt sikte etter 1859.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler, men de fleste M/1849 fra Kongsberg mangler serienummer på venstre sideskinne. Kronet K på speilet på venstre side av skjeftet.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 13: «18-lødig infanterigevær Modell 1849» s. 118–125.
-
Infanterigevær M/1849 (Liége)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Klaffsikte og belgisk merking.
Status i dag: Svært sjelden i original stand med klaffsikte. De aller fleste ble forandret til spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned og påsatt nytt sikte etter 1859.
Merking: De belgiske M/1849-geværene har ikke årstallsmerking. De fleste delene er merket med en kronet S eller ES, mens større deler har serienummer og kontrollmerker. Serienummeret kan variere mellom enkelte deler. Et sikkert tegn på belgisk produksjon er kontrollstempelet «E» over «L. G» i en oval med stjerne. De fleste geværene har en løve på kammerhuset og det norske riksvåpenet på kolbens høyre side, omgitt av innskriften «A. Francotte a Liège» og bokstavene S og P. Serienummer på venstre sideskinne, bak krumtappmutteren.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 13: «18-lødig infanterigevær Modell 1849» s. 118–125.
-
Infanterigevær M/1849 (Herzberg)Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Klaffsikte og tysk merking.
Status i dag: Svært sjelden i original stand med klaffsikte. De aller fleste ble forandret til spissprosjektilsikte etter 1855 eller kortet ned og påsatt nytt sikte etter 1859.
Merking: Identisk merking som M/1846 laget i Herzberg: Serienummeret på venstre sideskinne, bak krumtappmutteren, og på større deler, men enkelte deler har kun de to siste sifrene i serienummeret. Låsblikket foran reimbøylen er merket med en «R». En del geværer er merket «R» over «C. H.» foran på kammerhuset, før overgangen til pipen. Andre geværer mangler denne merkingen. Pipens underside er merket «R2» og årstall (1850, 1851, 1852 eller 1853), like før overgangen til kammeret. Det norske riksvåpenet er slått inn på kolbens høyre side, men på mange geværer er merkingen knapt synlig.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 13: «18-lødig infanterigevær Modell 1849» s. 118–125.
-
Infanterigevær M/1842/55Vis modellsideVis
Endring fra M/1842: Nytt vinkellamellsikte M/1855. Stangsiktet ble fjernet.
Beste kjennetegn: Som M/1842, men med vinkellamellsikte. Sikteskjermen til det gamle stangsiktet ble skåret av og det firkantede hullet i bakplaten plugget igjen. Noen geværer fikk ny plate. Modellene som tidligere hadde stangsikte, kan kjennes igjen på en bakplate med to skruer som er merket med 6 og 7. Norske og belgisk-produserte M/1842/55 skilles ved merking.
Status i dag: Alle M/1842-variantene er i dag sjeldne, men M/1842/55 er trolig lettere å finne en den nedkortede M/1842/59.
Merking: Som grunnmodell M/1842, men som oftest med ny merking som ble påstemplet under forandringene. Kongsberg- og Liége-geværer har forskjellig merking.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 8: «18-lødig infanterigevær Modell 1842» s. 76–89 og kapittel 16: «18-lødig infanterigevær Modell 1855 og forandringsmodeller» s. 140–141.
-
Infanterigevær M/1846/55Vis modellsideVis
Endring fra M/1846: Nytt vinkellamellsikte M/1855. Stangsiktet ble fjernet.
Beste kjennetegn: Som M/1846, men med vinkellamellsikte. Sikteskjermen til det gamle stangsiktet ble skåret av og det firkantede hullet i bakplaten plugget igjen. Noen geværer fikk ny plate. Modellene som tidligere hadde stangsikte, kan kjennes igjen på en bakplate med to skruer som er merket med 6 og 7. Geværer fra Kongsberg, Francotte og Crause skilles ved merking.
Status i dag: M/1846/55 er ikke sjelden, men heller ikke den varianten som er vanligst. Mer vanlig enn M/1842/55, men sjeldnere enn M/1849/55 og M/1855.
Merking: Som grunnmodell M/1846, men som oftest med ny merking som ble påstemplet under forandringene.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 9: «18-lødig infanterigevær Modell 1846» s. 90–99.
-
Infanterigevær M/1849/55Vis modellsideVis
Endring fra M/1849: Nytt spissprosjektilsikte M/1855. Klaffsiktet ble fjernet.
Beste kjennetegn: Som M/1849, men med vinkellamellsikte. Sporet etter tidligere klaffsiktefjær på venstre side av hakestykkets overside er et godt kjennetegn. Norske og utenlandsproduserte geværer skilles ved merking.
Status i dag: Trolig den vanligste kammerladervarianten i dag. Overvekten av de 18-lødige geværene som finnes på markedet i dag er en variant av M/1849/55.
Merking: Beholdt opprinnelig merking fra grunnmodell M/1849.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 13: «18-lødig infanterigevær Modell 1849» s. 118–125 og kapittel 16: «18-lødig infanterigevær Modell 1855 og forandringsmodeller» s. 141–142.
-
Infanterigevær M/1855Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Kongsberg-merking, tre bånd, serienummer over 6907 og årstallsmerking mellom 1855 og 1859.
Status i dag: De fleste M/1855 finnes i dag i original tilstand, men noen ble kortet ned etter 1859. Et fåtall ble forandret til metallpatron etter rustmester Lunds system.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler og kronet K på venstre side av skjeftet.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 16: «18-lødig infanterigevær Modell 1855 og forandringsmodeller» s. 138–143.
-
Kort infanterigevær M/1857Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: To bånd, årstallsmerking mellom 1856 og 1857 og serienummer mellom ca. 8294 og 8867. M/1857 har ikke innfelt flis bak øvrebåndets båndfjær, slik som de nedkortede geværene.
Status i dag: En del av disse geværene kjennes i dag, men de blir ofte forvekslet med M/1859 eller nedkortede lange 18-lødige infanterigevær.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler. Årstallsmerkingen er enten 1856 eller 1857.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 17: «Forsøk med sabelbajonetter og nedkortede geværer» s. 146–151.
-
Kort infanterigevær M/1842/59Vis modellsideVis
Endring fra M/1842: Kortet ned og påsatt nytt vinkellamellsikte M/1855. Utstyrt med klakk for sabelbajonett.
Beste kjennetegn: Som M/1842, men kortet ned. Fikk vinkellamellsikte og bajonettklakk for sabelbajonett. Sikteskjermen til det gamle stangsiktet ble skåret av og det firkantede hullet i bakplaten plugget igjen. Noen geværer fikk ny plate. Modellene som tidligere hadde stangsikte, kan kjennes igjen på en bakplate med to skruer som er merket med 6 og 7. Øvrebåndet er fjernet og mellombåndet flyttet. En innfelt trebit i stokken etter tidligere mellombåndsfjær er et sikkert kjennetegn på et avkortet gevær. Norske og belgiske geværer skilles ved merking.
Status i dag: Alle M/1842-variantene er i dag sjeldne, og M/1842/59 er trolig den sjeldneste.
Merking: Som grunnmodell M/1842, men som oftest med ny merking som ble påstemplet under forandringene.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 8: «18-lødig infanterigevær Modell 1842» s. 76–89 og kapittel 18: «Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller» s. 153–154.
-
Kort infanterigevær M/1846/59Vis modellsideVis
Endring fra M/1846: Kortet ned og påsatt nytt vinkellamellsikte M/1855. Utstyrt med klakk for sabelbajonett.
Beste kjennetegn: Som M/1846, men kortet ned. Fikk vinkellamellsikte og bajonettklakk for sabelbajonett. Sikteskjermen til det gamle stangsiktet ble skåret av og det firkantede hullet i bakplaten plugget igjen. Noen geværer fikk ny plate. Modellene som tidligere hadde stangsikte, kan kjennes igjen på en bakplate med to skruer som er merket med 6 og 7. Øvrebåndet er fjernet og mellombåndet flyttet. En innfelt trebit i stokken etter tidligere mellombåndsfjær er et sikkert kjennetegn på et avkortet gevær. Norske og utenlandsproduserte geværer skilles ved merking.
Status i dag: Modellen er forbausende sjelden og vanskelig å finne.
Merking: Som grunnmodell M/1846, men som oftest med ny merking som ble påstemplet under forandringene.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 9: «18-lødig infanterigevær Modell 1846» s. 90–99 og kapittel 18: «Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller» s. 153–154.
-
Kort infanterigevær M/1849/59Vis modellsideVis
Endring fra M/1849: Kortet ned og påsatt nytt vinkellamellsikte M/1855. Utstyrt med klakk for sabelbajonett.
Beste kjennetegn: Som M/1849, men kortet ned. Sporet etter tidligere klaffsiktefjær på venstre side av hakestykkets overside er et godt kjennetegn på en forandret M/1849. Øvrebåndet er fjernet og mellombåndet flyttet. En innfelt trebit i stokken etter tidligere mellombåndsfjær er et sikkert kjennetegn på et avkortet gevær. Norske og utenlandsproduserte skilles ved merking.
Status i dag: Modellen er blant de vanligste korte 18-lødige modellene.
Merking: Som grunnmodell M/1849. Opprinnelig merking ble beholdt, men geværet kan være oppnummerert og ha dobbelt sett med kontrollmerking.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 13: «18-lødig infanterigevær Modell 1849» s. 118–125 og kapittel 18: «Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller» s. 153–154.
-
Kort infanterigevær M/1855/59Vis modellsideVis
Endring fra M/1855: Kortet ned og utstyrt med klakk for sabelbajonett.
Beste kjennetegn: Som M/1855, men nedkortet. Øvrebåndet er fjernet og mellombåndet flyttet. En innfelt trebit i stokken etter tidligere mellombåndsfjær er et sikkert kjennetegn på et avkortet gevær. Serienummer over 6906.
Status i dag: Antall forandrede geværer er ikke kjent.
Merking: Som grunnmodell M/1855, mulig med ny merking under forandringen.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 18: «Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller» s. 153–154.
-
Kort infanterigevær M/1859Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: To bånd, årstallsmerking mellom 1859 og 1861 og serienummer mellom ca. 10 858 og 12 476. Ellers lik M/1857.
Status i dag: De fleste M/1859 finnes i dag i original tilstand.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 18: «Kort 18-lødig infanterigevær Modell 1859 og forandringsmodeller» s. 152–156.
4-linjers geværer
-
Langt infanterigevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Løp og kammer med sekskantet rifling. Tre messingbånd. Klakk for døllebajonett.
Status i dag: Svært sjelden. De aller fleste M/1860-geværene ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler. 4-linjers -geværer av Modell 1860 som tilfredsstilte minimumskravet til presisjon under innskytingen, ble merket med et kontrolloffisersmerke mellom krumtappringen og svansstykkeskruene. De som skjøt noe bedre, fikk to merker, mens de som skjøt ekstra godt, fikk tre merker.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 27: «4-linjers kammerladningsgevær Modell 1860» s. 226–243.
-
Kort infanterigevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Løp og kammer med sekskantet rifling. To messingbånd. Feste for sabelbajonett.
Status i dag: Svært sjelden. De aller fleste M/1860-geværene ble bygget om til å skyte metallpatroner etter 1867.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler. 4-linjers -geværer av Modell 1860 som tilfredsstilte minimumskravet til presisjon under innskytingen, ble merket med et kontrolloffisersmerke mellom krumtappringen og svansstykkeskruene. De som skjøt noe bedre, fikk to merker, mens de som skjøt ekstra godt, fikk tre merker.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 27: «4-linjers kammerladningsgevær Modell 1860» s. 226–243.
Lundsgeværer
-
Langt Lundsgevær M/1867Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Tre messingbånd, døllebajonettklakk og serienummer over ca. 9680. Har ikke avstandsskrue på kolben.
Status i dag: Modellen er sjeldnere enn geværene som ble forandret fra Modell 1860 (M/1860/67). Etter 1897 ble mange kappet i munningen og forandret til å avfyre sentertente patroner og kamret om til 11,9 mm Lund for Det frivillige Skyttervesen.
Merking: Som M/1860-geværene med kronet K på oversiden av kammerhuset, sammen med serienummer og produksjonsår. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 30: «4-linjers Lundsgevær Modell 1867 og 1860/67» s. 258–261.
-
Kort Lundsgevær M/1867Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. To messingbånd og serienummer over ca. 9680. Geværer innenfor nr. 8000–9000 kan også regnes som Lundsgeværer siden de mangler avstandsskrue.
Status i dag: Kun få korte M/1867 ble produsert, og modellen er i dag nokså sjelden. Antall produserte estimeres fra noen hundre til over 1000.
Merking: Som M/1860-geværene med kronet K på oversiden av kammerhuset, sammen med serienummer og produksjonsår. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 30: «4-linjers Lundsgevær Modell 1867 og 1860/67» s. 258–261.
-
Langt Lundsgevær M/1860/67Vis modellsideVis
Endring fra M/1860: Forandret til Lunds mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk eller Hovedarsenalet.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Kronet K på sluttstykkets overside viser forandring ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Status i dag: Varianter med sikte M/1868 er vanlige, mens varianter med skarpskyttersikte er svært sjeldne.
Merking: Beholdt opprinnelig merking. Kronet K og kontrolloffiserens initialer på sluttstykkets overside viser at geværet ble forandret ved Kongsberg Våpenfabrikk. Beholdt opprinnelig merking. Kronet A for Akershus og kontrolloffiserens initialer på sluttstykkets overside viser at geværet ble forandret ved Hovedarsenalet.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
-
Kort Lundsgevær M/1860/67Vis modellsideVis
Endring fra M/1860: Forandret til Lunds mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk eller Hovedarsenalet.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme, to messingbånd og sabelbajonettklakk. Kronet K på sluttstykkets overside viser forandring ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Status i dag: Kort M/1860/67 er sjeldnere en den lange varianten. Varianter med sikte M/1868 er vanlige, mens varianter med skarpskyttersikte er svært sjeldne.
Merking: Beholdt opprinnelig merking. Kronet K og kontrolloffiserens initialer på sluttstykkets overside viser at geværet ble forandret ved Kongsberg Våpenfabrikk. Beholdt opprinnelig merking. Kronet A for Akershus og kontrolloffiserens initialer på sluttstykkets overside viser at geværet ble forandret ved Hovedarsenalet.
Kavaleriet
-
Kavalerikarabin M/1857Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Karabinens svansjern er plassert i flukt med platen bakerst på kammerhuset.
Status i dag: Sjelden siden bare 225 ble produsert. M/1857 ble ikke bygget om til metallpatron, men mellom 20 og 36 stk. ble forandret til artillerikarabin M/1857/59.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på kammerhusets overside foran kammerstykket. Større deler har våpennummer. Låsen har våpennummer og årstall på venstre side, nær haneskruen.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 34: «4-linjers kammerladningskarabin for kavaleriet Modell 1857» s. 286–291.
-
Kavalerikarabin M/1865Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Skiller seg fra M/1862/66 ved mangel på bajonettfeste. Har karabinring i stedet for reimbøyle.
Status i dag: Svært få finnes i original stand. De aller fleste er forandret til metallpatron etter Lunds system.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på oversiden foran kammerstykket. Våpennummer og årstall finnes på låsens høyre side og våpennummeret på større deler.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 36: «4-linjers kavalerikarabin Modell 1865» s. 300–305.
-
Lundskarabin M/1869Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Nyprodusert som Lundskarabin. Serienummer over 1400.
Status i dag: Svært sjelden, kun syv ble produsert totalt
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på oversiden av kammerhuset.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 37: «Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner» s. 308–309.
-
Lundskarabin M/1865/69Vis modellsideVis
Endring fra M/1865 – Kavalerikarabin: Forandret fra perkusjon til Lunds mekanisme for metallpatron.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme og halvspenn. Ellers lik den opprinnelige perkusjonskarabinen M/1865.
Status i dag: Sjelden. Omtrent 875 karabiner av denne utførelsen fantes før den nye omgjøringen i 1877.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på oversiden foran kammerstykket. Våpennummer og årstall finnes på låsens høyre side og våpennummeret på større deler. Kronet A på sluttstykket forekommer på et fåtall karabiner og indikerer forandring ved Hovedarsenalet.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 36: «4-linjers kavalerikarabin Modell 1865» s. 300–305 og kapittel 37: «Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner» s. 308–309.
-
Lundskarabin M/1865/69/77Vis modellsideVis
Endring fra M/1865 – Kavalerikarabin: Karabinringen på kolbehalsen ble fjernet og reimbøyler ble påsatt.
Beste kjennetegn: Karabinring fjernet. Har reimbøyler på øvrebåndet og ved avtrekkerbøyleskruen. Forsterket øvrebånd er særpreget for modellen.
Status i dag: Den vanligste varianten M/1865-kavalerikarabinene i dag
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på oversiden foran kammerstykket. Våpennummer og årstall finnes på låsens høyre side og våpennummeret på større deler. Kronet A på sluttstykket forekommer på et fåtall karabiner og indikerer forandring ved Hovedarsenalet.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 36: «4-linjers kavalerikarabin Modell 1865» s. 300–305 og kapittel 37: «Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner» s. 308–309.
Artilleriet
-
Artillerikarabin M/1857/59Vis modellsideVis
Endring fra M/1857 – Kavalerikarabin: Forandret til artillerikarabin med bajonettfeste, reimfester og avkortet forskjeft.
Beste kjennetegn: Lik 4-linjers kavalerikarabin M/1857, men med bajonettfeste på pipens høyre side, reimfester og avkortet forskjefte. Type I har reimfeste på undersiden av kolben og øvrebåndet; type II har reimfeste på kolbens og øvrebåndets venstre side.
Status i dag: Kun få eksemplarer er kjent i dag.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på kammerhusets overside foran kammerstykket. Større deler har våpennummer. Låsen har våpennummer og årstall på venstre side, nær haneskruen.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 35: «4-linjers kammerladningskarabiner for artilleriet» s. 292–296.
-
Artillerikarabin M/1862/66Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Sekskantet rifling og feste for sabelbajonett.
Status i dag: Svært få finnes i original stand. De aller fleste ble forandret til metallpatron etter Lunds system etter 1869.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på oversiden foran kammerstykket. Våpennummer og årstall finnes på låsens høyre side og våpennummeret på større deler.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 35: «4-linjers kammerladningskarabiner for artilleriet» s. 297–299.
-
Lundskarabin for artilleriet M/1869Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Nyprodusert Lundskarabin med serienummer over 1400 og opprinnelig sabelbajonett.
Status i dag: Tre nye Lundskarabiner ble produsert ved Kongsberg Våpenfabrikk.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på kammerhusets overside foran kammerstykket. Større deler har våpennummer. Låsen har våpennummer og årstall på venstre side, nær haneskruen.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 37: «Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner» s. 309–310.
-
Lundskarabin for artilleriet M/1862/66/69Vis modellsideVis
Endring fra M/1862/66 – Artillerikarabin: Forandret fra perkusjon til Lund-mekanisme; reimfester endret.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme og halvspenn. Bakre reimfeste flyttet fra kolbens underside til venstre side. Fremre reimfeste flyttet til venstre side av øvrebåndet; begge reimbøyler festet med ring.
Status i dag: Den vanligste artillerikarabinen. Omtrent 240 eksemplarer finnes sannsynligvis.
Merking: Kronet K, årstall og våpennummer på oversiden foran kammerstykket. Våpennummer og årstall finnes på låsens høyre side og våpennummeret på større deler.
Søk etter serienummer i Hovedarsenalets protokoll
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 37: «Forandring av artilleri- og kavalerikarabinene til Lundskarabiner» s. 309–310.
Krigsskolen
-
Krigsskolegevær M/1848 – Type IVis modellsideVis
Beste kjennetegn: Årstallsmerking 1848, serienummer mellom 1 og 80, stangsikte og Kongsberg-merking antas å ha vært sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848.
Status i dag: Samtlige krigsskolegeværer ble kortet ned og forandret med nytt spissprosjektilsikte og ny sabelbajonett i 1857–1858. Omgjøringen var total. Ingen eksemplarer eller tegninger av den originale modellen kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209.
-
Krigsskolegevær M/1848 – Type IIVis modellsideVis
Beste kjennetegn: Årstallsmerking 1848, serienummer mellom 1 og 80, stangsikte og Kongsberg-merking antas å ha vært sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848.
Status i dag: Samtlige krigsskolegeværer ble kortet ned og forandret med nytt spissprosjektilsikte og ny sabelbajonett i 1857–1858. Omgjøringen var total. Ingen eksemplarer eller tegninger av den originale modellen kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209.
-
Krigsskolegevær M/1848 – Type IIIVis modellsideVis
Beste kjennetegn: Årstallsmerking 1848, serienummer mellom 1 og 80, stangsikte og Kongsberg-merking antas å ha vært sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848.
Status i dag: Samtlige krigsskolegeværer ble kortet ned og forandret med nytt spissprosjektilsikte og ny sabelbajonett i 1857–1858. Omgjøringen var total. Ingen eksemplarer eller tegninger av den originale modellen kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209.
-
Krigsskolegevær M/1848 – Type IVVis modellsideVis
Beste kjennetegn: Årstallsmerking 1848, serienummer mellom 1 og 80, stangsikte og Kongsberg-merking antas å ha vært sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848.
Status i dag: Samtlige krigsskolegeværer ble kortet ned og forandret med nytt spissprosjektilsikte og ny sabelbajonett i 1857–1858. Omgjøringen var total. Ingen eksemplarer eller tegninger av den originale modellen kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209.
-
Krigsskolegevær M/1848/57 – Type IVis modellsideVis
Endring fra M/1848 – Type I: Kortet ned og forandret 1857–1858 med spissprosjektilsikte M/1855 og sabelbajonett M/1857
Beste kjennetegn: Årstallsmerkingen 1848, serienummer mellom 1 og 80, spissprosjektilsikte M/1855 og Kongsberg-merking er sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848/57. Type bestemmes av geværets totale lengde.
Status i dag: Krigsskolegeværene er blant de sjeldneste kammerladningsgeværene. Få eksemplarer kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209 og kapittel 25: «Krigsskolegevær Modell 1848/57» s. 210–215.
-
Krigsskolegevær M/1848/57 – Type IIVis modellsideVis
Endring fra M/1848 – Type II: Kortet ned og forandret 1857–1858 med spissprosjektilsikte M/1855 og sabelbajonett M/1857
Beste kjennetegn: Årstallsmerkingen 1848, serienummer mellom 1 og 80, spissprosjektilsikte M/1855 og Kongsberg-merking er sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848/57. Type bestemmes av geværets totale lengde.
Status i dag: Krigsskolegeværene er blant de sjeldneste kammerladningsgeværene. Få eksemplarer kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209 og kapittel 25: «Krigsskolegevær Modell 1848/57» s. 210–215.
-
Krigsskolegevær M/1848/57 – Type IIIVis modellsideVis
Endring fra M/1848 – Type III: Kortet ned og forandret 1857–1858 med spissprosjektilsikte M/1855 og sabelbajonett M/1857
Beste kjennetegn: Årstallsmerkingen 1848, serienummer mellom 1 og 80, spissprosjektilsikte M/1855 og Kongsberg-merking er sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848/57. Type bestemmes av geværets totale lengde.
Status i dag: Krigsskolegeværene er blant de sjeldneste kammerladningsgeværene. Få eksemplarer kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209 og kapittel 25: «Krigsskolegevær Modell 1848/57» s. 210–215.
-
Krigsskolegevær M/1848/57 – Type IVVis modellsideVis
Endring fra M/1848 – Type IV: Kortet ned og forandret 1857–1858 med spissprosjektilsikte M/1855 og sabelbajonett M/1857
Beste kjennetegn: Årstallsmerkingen 1848, serienummer mellom 1 og 80, spissprosjektilsikte M/1855 og Kongsberg-merking er sikre kjennetegn på et krigsskolegevær M/1848/57. Type bestemmes av geværets totale lengde.
Status i dag: Krigsskolegeværene er blant de sjeldneste kammerladningsgeværene. Få eksemplarer kjennes i dag.
Merking: Kronet K, årstall og serienummer foran på kammerhuset før overgangen til pipen og på låsblikket foran reimbøylen. Serienummer på større deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 24: «Krigsskolegevær Modell 1848» s. 206–209 og kapittel 25: «Krigsskolegevær Modell 1848/57» s. 210–215.
Marinen
18-lødige geværer
-
Marinegevær M/1845Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Tre bånd og 123 cm lang. Tynne messingbånd. Merket med produksjonsåret 1845 eller 1846. Ingen reimbøyler.
Status i dag: Sjelden. Få finnes i original utførelse. De fleste er brunert og omgjort til kobberhylsepatron etter Landmarks system.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside,
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 320–323.
-
Marinegevær M/1849Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Lik 18-lødig marinegevær M/1845, men med tykkere messingbånd. Produsert i to nummerserier. 1–100 er merket med årstall 1849. Serienummer 1 til ca. 350 merket med årstall fra 1849 til 1852. 123 cm lang.
Status i dag: Få finnes i original utførelse. De fleste er forandret til kobberhylsepatron etter Landmarks eller Lunds systemer.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 323–324.
-
Marinegevær M/1852Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Eneste marinemodell med Dalhoffs buevisir.
Status i dag: Basert på observerte eksemplarer finnes omtrent 30 prosent i original utførelse i dag. De resterende er forandret til kobberhylsepatron etter Landmarks eller Lunds systemer.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 324–325.
-
Marinegevær M/1855Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: To messingbånd, men ikke tå under kolbekappen. Serienummer fra 484 til ca. 1110. Årstall fra 1855 til 1857.
Status i dag: Få finnes i original utførelse i dag. De fleste er forandret til kobberhylsepatron etter Landmarks eller Lunds systemer.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–327.
-
Marinegevær M/1857Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Eneste marinemodell med tå under kolbekappen, ellers helt lik M/1855. Årstallsmerking fra 1857 til 1860 og serienummer fra ca. 1111 til 1160.
Status i dag: Få finnes i original utførelse i dag. De fleste er forandret til kobberhylsepatron etter Landmarks eller Lunds systemer.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–328.
4-linjers geværer
-
Marinegevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Et kort M/1860 med døllebajonettfeste og serienummer innenfor 1–1430 er et sikkert kjennetegn på et marinegevær. Sabelbajonettvarianten er identisk med Hærens korte M/1860 og kan ikke sikkert skilles fra den. Årstallsmerking fra 1861 til 1865. Omtrent 15 prosent, i overkant av 200 stk., hadde sabelbajonett.
Status i dag: Ekstremt sjelden. Forandringen til kobberhylsepatron etter Remingtons og Landmarks systemer ser ut til å ha vært total. Noen få har intakte, nummerlike perkusjonskamre med Whitworth-rifling, men samtlige har i tillegg vært forandret til Landmarksgeværer.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside. «Model 1860» på venstre sideskinne.
Rolling block-geværer
-
Marinegevær M/1860 Remington rolling blockVis modellsideVis
Endring fra M/1860 – Marinen: Forandret til Remington rolling block-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk og Karljohansvern verft i perioden 1868–1869.
Beste kjennetegn: Marinens Remington har to messingbånd, i motsetning til Hærens med tre jernbånd. Marinegeværene er kortere og har en mer avrundet låskasse. Geværer med ombygd M/1843-bajonett har bajonettknasten under pipen.
Status i dag: Marinens Remington-geværer er nokså sjeldne. De ble hardt brukt i nesten 25 år, og mange ble trolig kassert. I 1887 ble de regnet som utslitte, og i 1894 var det ikke lenger tillatt å skyte skarpt med dem.
Merking: Opprinnelig serienummer innenfor 1–1430 beholdt. Nytt årstall «1868» eller «1869» og Kongsbergs kronede K på låskassens venstre side.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 42: «Forandring av Marinens Modell 1860 til Remington rolling block» s. 338–343.
Lundsgeværer
-
Marinegevær M/1849 LundVis modellsideVis
Endring fra M/1849 – Marinen: Forandret til Lund-mekanisme, trolig 1869–1870.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Vippesikte og pussestokk. Ellers lik marinegevær M/1849. Opprinnelig nummerering beholdt. Fremre del av stokken kappet og øvrebåndet flyttet bak forsiktet for pussestokken.
Status i dag: Sjeldent. 7 eksemplarer ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Det samlede sannsynlige antallet ombygde 18-lødige marinegeværer til Lunds mekanisme av alle varianter er 65.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 323–324 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1852 LundVis modellsideVis
Endring fra M/1852 – Marinen: Forandret til Lund-mekanisme, trolig 1869–1870.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Vippesikte og pussestokk. Fremre del av stokken kappet og øvrebåndet flyttet bak forsiktet for pussestokken.
Status i dag: Sjeldent. 4 eksemplarer ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Det samlede sannsynlige antallet ombygde 18-lødige marinegeværer til Lunds mekanisme av alle varianter er 65.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 324–325 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1855 LundVis modellsideVis
Endring fra M/1855 – Marinen: Forandret til Lund-mekanisme, trolig 1869–1870.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Vippesikte og pussestokk. Noen fikk original bunnplate av messing erstattet med jern.
Status i dag: Sjeldent. 3 eksemplarer ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Det samlede sannsynlige antallet ombygde 18-lødige marinegeværer til Lunds mekanisme av alle varianter er 65.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–327 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1857 LundVis modellsideVis
Endring fra M/1857 – Marinen: Forandret til Lund-mekanisme, trolig 1869–1870.
Beste kjennetegn: Lunds mekanisme. Vippesikte og pussestokk. Noen fikk original bunnplate av messing erstattet med jern.
Status i dag: Sjeldent. 6 eksemplarer ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Det samlede sannsynlige antallet ombygde 18-lødige marinegeværer til Lunds mekanisme av alle varianter er 65.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–328 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
Landmarksgeværer
-
Marinegevær M/1845 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1845: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1871–1877. Opprinnelig nummerering beholdt. Stangsiktet erstattet med vippesikte. Omtrent 10 prosent fikk pussestokk; ved disse ble fremre del av stokken kappet og øvrebåndet flyttet bak forsiktet.
Beste kjennetegn: 18-lødig kaliber og Landmark-sluttstykke med to hengslede deler. Serienummer mellom 1 og 100. Årstallsmerking mellom 1845 og 1846.
Status i dag: Et 18-lødig Landmarksgevær er den vanligste av alle marinevariantene, men M/1845 er sjelden. 13 stk. M/1845 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Ca. 2 000 18-lødige marinegeværer ble forandret samlet, men fordelingen mellom modellene er ukjent.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 320–323 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1849 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1849 – Marinen: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1871–1877. Opprinnelig nummerering beholdt. Stangsiktet erstattet med vippesikte. Omtrent 10 prosent fikk pussestokk; ved disse ble fremre del av stokken kappet og øvrebåndet flyttet bak forsiktet.
Beste kjennetegn: 18-lødig kaliber og Landmark-sluttstykke med to hengslede deler. Serienummer mellom 1 og 333. Årstallsmerking mellom 1849 og 1852. Merk at modellen er produsert i to nummerserier 1–133 og 1–333.
Status i dag: Et 18-lødig Landmarksgevær er den vanligste av alle marinevariantene. 57 stk. M/1849 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Ca. 2 000 18-lødige marinegeværer ble forandret samlet, men fordelingen mellom modellene er ukjent.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 323–324 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1852 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1852 – Marinen: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1871–1877. Opprinnelig nummerering beholdt. Buevisir-siktet ble beholdt og ble etter innskyting normalt merket på oversiden med 300 og 500 alen. Omtrent 10 prosent fikk pussestokk.
Beste kjennetegn: 18-lødig kaliber og Landmark-sluttstykke med to hengslede deler. Eneste Landmark-modell med Dahlhoffs buevisir.
Status i dag: Et 18-lødig Landmarksgevær er den vanligste av alle marinevariantene. 65 stk. M/1852 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Ca. 2 000 18-lødige marinegeværer ble forandret samlet, men fordelingen mellom modellene er ukjent.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 324–325 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1855 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1855 – Marinen: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1871–1877. Opprinnelig nummerering beholdt.
Beste kjennetegn: 18-lødig kaliber og Landmark-sluttstykke med to hengslede deler. To messingbånd og kolbekappe uten tå. Serienummer fra 484 til ca. 1110. Årstall fra 1855 til 1857.
Status i dag: Et 18-lødig Landmarksgevær er den vanligste av alle marinevariantene. 61 stk. M/1855 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Ca. 2 000 18-lødige marinegeværer ble forandret samlet, men fordelingen mellom modellene er ukjent.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–327 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1857 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1857 – Marinen: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk i perioden 1871–1877. Opprinnelig nummerering beholdt.
Beste kjennetegn: 18-lødig kaliber og Landmark-sluttstykke med to hengslede deler. To messingbånd og kolbekappe med messingtå som går under kolben. Årstallsmerking fra 1857 til 1860 og serienummer fra ca. 1111 til 1160.
Status i dag: Et 18-lødig Landmarksgevær er den vanligste av alle marinevariantene. 51 stk. M/1857 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet. Ca. 2 000 18-lødige marinegeværer ble forandret samlet, men fordelingen mellom modellene er ukjent.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 39: «Marinens 18-lødige kammerladningsgeværer» s. 326–328 og kapittel 43: «Forandring av Marinens 18-lødige geværer til Lunds- og Landmarksgeværer» s. 344–349.
-
Marinegevær M/1860 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1860 – Marinen: Forandret til Landmark-mekanisme ved Kongsberg Våpenfabrikk ca. 1875–1877.
Beste kjennetegn: Landmark-sluttstykke, ca. 12 mm kaliber og konvensjonell rifling med seks rifler og bommer. Omtrent 9 prosent av de forandrede geværene har pussestokk. Serienummer innenfor 1–1430 og produksjonsår mellom 1861 og 1865.
Status i dag: Modellen er ganske vanlig. 108 stk. M/1860 Landmark ble observert i forbindelse med bokprosjektet.
Merking: Kronet K, serienummer og produksjonsår på kammerhusets overside.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 44: «Forandring av Marinens 4-linjers Modell 1860 til Landmarks system» s. 350–353.
Sivile og skytterlag
Skytterlag
-
Kort skytterlagsgevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Beslag av jern, to jernbånd og hornavslutning.
Status i dag: Det korte skytterlagsgeværet er nokså vanlig, til tross for hard bruk. En del ble forandret til Landmarks system mot slutten av 1860- og begynnelsen av 1870-årene.
Merking: Kronet K og årstall på kammerhusets overside. Serienummer på venstre sideskinne. Det finnes likevel noen geværer som både har sivilt serienummer på venstre sideskinne og militært serienummer på kammerhusets overside. Dette er sivile geværer som er laget fra underkjente militære deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 48: «4-linjers skytterlagsgevær Modell 1860» s. 370–381.
-
Langt skytterlagsgevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Løp og kammer med sekskantet rifling, beslag av jern, tre jernbånd og hornavslutning.
Status i dag: Skytterlagsgeværene ble brukt hardt, og det lange skytterlagsgeværet er nokså sjeldent.
Merking: Kronet K og årstall på kammerhusets overside. Serienummer på venstre sideskinne. Det finnes likevel noen geværer som både har sivilt serienummer på venstre sideskinne og militært serienummer på kammerhusets overside. Dette er sivile geværer som er laget fra underkjente militære deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 48: «4-linjers skytterlagsgevær Modell 1860» s. 370–381.
-
Kort skytterlagsgevær M/1860 LandmarkVis modellsideVis
Endring fra M/1860: Forandret til Landmarks mekanisme eller produsert nytt som Landmarksgevær
Beste kjennetegn: Landmark-mekanisme. Beslag av jern, to jernbånd og hornavslutning.
Status i dag: Varianten er sjeldnere enn vanlige korte M/1860 skytterlagsgeværer. I forbindelse med bokprosjektet ble det observert 22 korte M/1860-geværer for skytterlag med Landmarksmekanisme.
Merking: Kronet K og årstall på kammerhusets overside. Serienummer på venstre sideskinne. Det finnes likevel noen geværer som både har sivilt serienummer på venstre sideskinne og militært serienummer på kammerhusets overside. Dette er sivile geværer som er laget fra underkjente militære deler.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 51: «Skytterlagsgeværer for kobber- og messinghylseammunisjon» s. 396–399.
-
11,9 mm Lundsgevær – DFSVis modellsideVis
Endring fra Lundsgevær for Hæren: Forandret til sentertenning. Patronrommet ble oppboret, løpet trukket opp til 11,9 mm og avkortet bak bajonettfestet. Siktene ble omdannet og geværene innskutt på 200 meter.
Beste kjennetegn: Sentertenning, oppboret patronkammer, opptrukket løp til 11,9 mm og nedkortet pipe. Ingen bajonettklakk. Forandret fra lange Lundsgeværer.
Status i dag: Tallene er usikre. I 1903 oppga Landsskytterstyret 4 700 solgte og ytterligere 1 400 innkjøpte geværer, til sammen 6 100.
Merking: Forandret for Det frivillige skyttervesen 1897–1901. Hans Christian Olsen-Maseng er identifisert som den tidligere ukjente børsemakeren. Enkelte forandringer ble også ført i regnskapet ved Hovedarsenalet.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 53: «Avhending av Lundsgeværene og Lundskarabinene til sivile» s. 413–415.
Nye opplysninger er oppdaget etter at boken kom ut i 2021: Les denne artikkelen Børsemaker Olsen-Maseng og Det frivillige skyttervesens Lundsgeværer.
Jaktgeværer
-
Helskjeftet jaktgevær M/1860Vis modellsideVis
Beste kjennetegn: Helskjeftet, det vil si skjefte som går helt frem til munningen. Noen mangler serienummer, mens andre er kjent i nummerserien 1-225, mens ett enkelt gevær har nummer 1457.
Status i dag: Varianten er sjeldnere enn vanlige korte M/1860 skytterlagsgeværer. I forbindelse med bokprosjektet ble det observert 20 helskjeftede sivile 4-linjers geværer. Lengde og utforming varierer. Noen mangler årstallsmerking.
Merking: Kronet K og årstall på kammerhusets overside. Serienummer på venstre sideskinne.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 48: «4-linjers skytterlagsgevær Modell 1860» s. 379–383.
-
Helskjeftet jaktgevær M/1860 LandmarkVis modellsideVis
Beste kjennetegn: Landmark-mekanisme. Helskjeftet, det vil si skjefte som går helt frem til munningen. Noen mangler serienummer, mens andre er kjent i nummerserien 1-225, mens ett enkelt gevær har nummer 1457.
Status i dag: Svært sjelden. I forbindelse med bokprosjektet ble det observert 4 helskjeftede sivile 4-linjers geværer med Landmark-mekanisme. Lengde og utforming varierer. Noen mangler årstallsmerking.
Merking: Kronet K og årstall på kammerhusets overside. Serienummer på venstre sideskinne. Noen geværer mangler årstall, noen mangler serienummer.
Litteratur: Flatnes, Øyvind. Norske militære og sivile kammerladningsgeværer kapittel 51: «Skytterlagsgeværer for kobber- og messinghylseammunisjon» s. 396–399.
Velg grunnmodell
Velg produsentutførelsen som passer geværet.